5 årig omløp med resåing

Det å etablere ny eng er kostbart, men nødvendig. For langvarig eng skaper utfordringer fordi det blir vanskelig å få kalket skiftene ofte nok. Simen planlegger et vekstskifte der enga ligger i 5 år, med fast resåing hvert år allerede fra første engår. I gjenleggsåret kalkes og etableres raigrasenga med dekkvekst av bygg eller aller helst hvete. Helgrøden vil da nå deigmodning når det er tid for 2.slått. Hvete er å foretrekke fordi den er mer åpen og ikke har snerp. Simen ser til Jæren der de lykkes med ren raigraseng. Bladgras som starter veksten umiddelbart etter slått er å foretrekke i et så tøft regime som utvikles på gården. Simen er forberedt på at utgiftene til frø vil bli forholdsvis store, men produktive engarealer er nødvendig. Beregninger viser at det kun kreves 50-70kg TS/daa i avlingsøke for å betale ned såfrø og maskinkostnad ved reprasjonssåing. Valget av frøblanding til resåing inneholder 60% ulike sorter flerårig raigras, 10% italiensk raigras+ 30% Westerwolsk raigras. Såførblanding til gjenlegga er per nå Strand nr 19, ei blanding basert på raigras og litt hvitkløver.

Plansiloanlegg- langt og smalt

Simen søker i disse dager Innovasjon Norge om støtte til plansilo. Dagens situasjon med rundballer og tre ulike silorivere med ulike kvaliteter er greit nok, men varer ikke evig. Simen vil bygge en lang og smal plansilo med plass til alle tre slåttene og helgrøden. Lagene planlegges slik: 1 slått, helgrøde, 2.slått og 3 slått. Det å få 2 slåtten til å dekke helgrøden/ grønnfôret vil være med å gi et masse som blir stabil. Simen vil i prinsippet da ha lik fôring fra høsten til neste høst. Ideen er å veksle på innlegging fra to sider mellom år. Det finnes heldigvis mulighet for å leie inn entreprenør til innhøsting, og høstearbeidet hos Simen vil trolig ta en kort arbeidsdag per slått – Simen ønsker å ha minst mulig maskiner sjøl. Han driver litt med leiekjøring med rundballepresse i dag, men han syns det ødelegger mye av arbeidsflyten på egen gård.

«Stressfri kalving er avgjørende»

Eget sinkufôr

Simen utforsker muligheten til å få til dyrking av eget sinkufôr på gården. Det gikk ikke helt som planlagt i 25. Selv om arealene ble gjødslet med ren nitrogengjødsel (15 kg N) +15 kg Magnesiumklorid så ble det ikke et fôr ned negativ ioneballense (DCAD). Årsaken er trolig at det er brukt så mye husdyrgjødsel på arealene tidligere at det fortsatt er mye kalium tilgjengelig. Det å forbygge klinisk melkefeber er ikke noe stort problem. Kyrne er i riktig hold ved avsining og får et grovfôr som er så grovt med høg ufordøyelig fiber slik at de kan opprettholde vomvolumet uten å legge på seg. Det Simen er bekymret for er den subkliniske melkefeberen. Det er i sluttlaktasjonen, sintida og de første 30 dagene etter kalving som legger grunnlaget for en vellykket laktasjon. Hvis en lykkes her, melker kua stort sett av seg selv resten av laktasjonen.

Mål om 12 000 EKM

Første delmål er 12 000 EKM. Simen sin plan er å bruke dagens fjøs i 10 år før han bestemmer seg for videre framdrift. Fjøset ble oppgradert med brukt melkerobot i 25, som ellers har fungert så godt at Simen ikke har montert utringingsvarsel enda. Fjøset er sjøbygd av far til Simen, som hogg skog, skar tømmer og bygde løsdriftsavdeling med melkestall. Både båsfjøset fra 50 tallet, båsfjøset fra 80 tallet lever videre og brukes henholdsvis som kvigeavdeling og kalv/ kalvings og sinkuavdeling. Simen har klart å løse kalvingsbingen på en grei måte. Kyrne flyttes til kalvingsbinge en dag før kalving. Dette muliggjøres med et kalvings varselsystem som varsler om kalving cirka 20 timer før. Systemet er fra Østerike og heter Smaxtec. Kalvingsbingen ligger slik til at kua få ro og trives fordi bingen ligger tett inn til sinkuav delinga. Stressfri kalving mener Simen er avgjørende. Friske sinkyr i riktig hold som får kalve og tilbringe noen dager i kalvings bingen kan trygt flyttes ut i løsdrifta igjen. I løsdrifta er gulvet rillet, det er plass til alle melkende ved fôrbrett. Simen bruker Angus på kvigene og Blonde d’ Aquitaine på kyrne som ikke skal avles videre på. Rase er valgt utfra risiko for kalvingsvansker.

Lengre laktasjoner

Simen er heller ikke fremmed for å tenke at kyrne godt kan få litt lengre laktasjoner. Kalving er alltid en belasting for kyrne. Det betyr og at Simen vil ha ei ku med flatere laktasjonskurver. Dagens besetning er en uensartet besetning med mest NRF, noen melkesimmental og noen holstein. For Simen som ønsker å produsere så mye mjølk som mulig på sine ressurser i form av jord, fjøs og ikke minst egne ressurser så er han svært utålmodig og er nå i ferd med å planlegge embryo av holstein. Han har selv ei goku som han ønsker å skylle og legge inn embryo på kvigene av melkesimmentaler og NRF. Slik har Simen planer om å utvikle melkeproduksjon. Han har valgt å bli melkeprodusent, for å utforske, gjøre egne vurderinger, se mulig heter. Ja, han har lagt merke til at NRF avl er i endring, men han har rett og slett ikke tid til å vente … Besetninga blir nok ei rein holsteinbesetning om få år.

«Rett og slett jobbe seg gjennom utfordringene»

«Nybrukerpakka»

Alle nye produsenter tilbys ekstra tillegg i pris, arbeidskolleksjoner og rådgiving, men det som ingen snakker så mye om er «Nybrukerpakka» som svært mange nye bønder raskt opplever og ikke er mentalt forberedt på. At det dukker opp sjukdom, skader, avlingssvikt osv. som «selvfølgelig er helt nytt» - det har aldri skjedd noe slikt i «manns minne» på gården. Simen forteller som sin «nybrukerpakke» som ble en svært tøft å håndtere. I sitt første driftsår måtte han avlive 5 av 6 kyr som fikk løpesår, noe som er ekstremt sjeldent. Han engasjerte alt støtteapparat i form av veterinærer og fagfolk både i innland og utland. Ringelista var lang og fortvilelsen stor. Årsaken ble aldri avdekket, kyr i ulike steder i laktasjonen og ved ulike laktasjoner ble sjuke og for Simen som er utrolig interessert i storfeernæring så ble dette vanskelig. Likevel som sjølstendig næringsdrivende må en rett og slett bare jobbe seg gjennom utfordringene. – Da er det helt nødvendig å ha peltor på øret og prate med kollegaer, sier Simen.

Lange reiser gir påfyll

Simen planlegger å ta to lengre feriereiser i året. Med lengre reiser så spøker han med at selve flyturen må ta mer enn 12 timer og at reisemålet ikke primært er landbruks relatert. Simen understreker viktigheten av å komme seg bort for å se andre ting og plasser for å unngå å bli gående i ett ekkokammer. Tidspunktet for å reise er senhøstes og på etterjulsvinteren. I og med at han nå planlegger «å utvikle fjøset» innenfor de rammene som er og er alene så skal drifta gi rom for dette valget. I tillegg er det da viktig med dyktig arbeidshjelp og klare rutiner i fjøset slik at avløser og andre som jobber mens Simen er borte gjør jobben uten at det blir produksjonsnedgang.